Kvalitetssikring av bompengeprosjekter
Kvalitetssikring av bompengeproposisjoner - sjekkliste før oversendelse til Vegdirektoratet
I forbindelse med oversendelse til departementet av et forslag om (del)finansiering av et vegprosjekt eller by-/vegpakke med bompenger, skal grunnlagsdokumentene i saken følges av et utkast til proposisjonstekst.
I tråd med fastsatte rutiner fra Samferdselsdepartementet, skal utkastet til proposisjon fra Nye Veier AS og Statens vegvesen til kvalitetssikring i Vegdirektoratet før saken oversendes departementet. Oversendelse for kvalitetssikring skal gå med kopi til Samferdselsdepartementet. På samme måte skal Vegdirektoratets tilbakemelding gå med kopi til departementet.
Når det gjelder kvalitetssikringen av forslag om bompengefinansiering av tiltak på fylkesvegnettet vises det til egen prosess, jf. Veileder bompengeprosjekter, pkt. 2.3.2.
For at Vegdirektoratet skal kunne gjennomføre tilfredsstillende kvalitetssikring av innholdet i proposisjonsutkastet, må utkastet følges av nødvendige grunnlagsdokumenter.
Dette gjelder følgende dokumenter:
- Utkast til stortingsproposisjon
- Trafikknotat/trafikkberegninger og -grunnlag
- Takst- og finansieringsberegninger
- EFFEKT-beregninger for prosjektet med og uten bom (gjelder ikke for bypakker)
- Bompengeselskapets uttalelse til forslag til bomplassering i forkant av lokalpolitisk behandling av saken
- Ved bruk av sidevegsbom må dette følges av en særskilt begrunnelse ut fra økonomiske, trafikale, sikkerhetsmessige og/eller miljømessige årsaker.
Vegdirektoratets saksbehandlingstid på normalt 4 uker begynner å løpe når alle dokumenter er mottatt. I Vegdirektoratet er det Myndighet og regelverk som er ansvarlig for behandlingen av slike saker.
Gjelder saken et fylkeskommunalt ferjeavløsningsprosjekt, skal søknaden om ferjeavløsningsmidler følger proposisjonsutkastet som sendes Vegdirektoratet for kvalitetssikring.
For nærmere om utredningsansvaret vises det til omtale i Veileder bompengeprosjekter.
Tips til arbeidet med å utarbeide utkast til proposisjon
En stortingsproposisjon er regjeringens framlegg av en sak for Stortinget. I det følgende gis en overskrift- og stikkordsmessig oversikt over hva et utkast til bompengeproposisjon bør inneholde. Oppsettet er gjort ut fra hva som det historisk sett har blitt lagt vekt på fra stortingets side i behandlingen av denne typen saker. For nærmere om det faglige innholdet under hvert punkt, forutsettes det at den som utarbeider grunnlagsmaterialet for proposisjonen har lest Veilederen for bompengeprosjekter. Det er likevel tatt inn noen faglige merknader til pkt. 3 om lokalpolitiske vedtak. Vi har erfaring med at det her er lett å trå feil i grunnlagsarbeidet og at dette kan forsinke regjeringens framlegg av saken.
Til sist er det tatt inn noen kommentarer når det gjelder proposisjonsutkast for bompenge-/bypakker med porteføljestyring.
1. Innledning
Gis en kort framstilling av framlegget og evt. historikk i saken, dvs. tidligere omtaler av saken overfor stortinget.
2. Dagens situasjon og om utbyggingen
Beskrive behovene og om tiltaket/utbyggingen.
Dersom relevant, tas ulykkesomtale med for siste tiårsperiode. Antatt reduksjon i ulykker kan også omtales.
Om planstatus.
Om gjennomføringen av utbyggingen og kostnadsanslag (styrings- og kostnadsramme).
(Omtale ekstern kvalitetssikring av kostnadsanslag).
Beregnet samfunnsøkonomisk netto nytte både med og uten bompenger. I tillegg oppgis for begge netto nytte pr budsjettkrone.
I seneste proper er det også blitt fokus på en eksplisitt omtale av i hvilken grad prosjektet har virkning på CO2-utslippene.
Dette punktet må følges av et kart over utbyggingen og med markering av foreslåtte innkrevingspunkt/bomstasjoner. Alle stedsnavn omtalt i teksten må framgå i kartet. Er det behov for et oversiktskart for presentasjon av utbyggingen, kan det tas inn et ekstra kart i pkt. 5 som viser plasseringen av innkrevingspunkt/bomstasjoner.
3. Lokalpolitisk behandling
Ordrett gjengivelse av alle lokalpolitiske vedtak i saken. Om saken har en lang historie kan det vises til tidligere framlegg for stortinget og refereres kun til de nyeste vedtakene. Ved likelydende vedtak i flere kommuner/fylkeskommuner kan vedtaket gjengis bare en gang ved å påpeke hvilke instanser som har fattet likelydende vedtak.
Merk:
Lokalpolitiske vedtak kan ikke inneholde krav om ny behandling av takstopplegget ved oppstart av innkrevingen. Da har bompengeselskapet allerede stilt midler til disposisjon i tråd med det opplegget stortinget har sluttet seg til. Evt. justeringer i takstene er et forhold mellom bompengeselskapet, fylkeskommune/garantist for bompengelånet og takstmyndigheten. For nærmere omtale vises til Veilederens pkt. 6.5.
Innholdet i garantivedtakene er opplistet i Veilederens pkt. 1.5.1. Det er viktig at garantier for bompengelån er gitt med rett til 1. prioritet pant i innkrevingsretten og ikke krav om dette. Vedtak med om pant i innkrevingsretten kan forsinke muligheten for rekvireringer fra bompengeselskapene da bankene ikke vil gi lån før tinglyst pantobligasjon foreligger. Gjennomføringen av pansettingsprosedyren tar lang tid og i en rekke prosjekter kan det så og si være umulig å få gjennomført nødvendig utskilling av eiendom som kan tinglyses med pantobligasjon, jf. Veilederens pkt. 1.5.2.
4. Trafikkgrunnlag
Oppsummering av trafikkberegningene.
Det skal framgå årsdøgntrafikk (ÅDT) uten bom med dagens løsning og forventet vekst (med henvisning til hvor dette er hentet fra – for riksvegprosjekter er utgangspunktet NTP). Deretter oppgis forventet ÅDT ved ny løsning med og uten bom med utgangspunkt i referanseåret og med forventet vekst ved ferdigstillelse. Det gis en beskrivelse av hvilken modell som er benyttet for trafikkberegningene. Det gis en omtale/forklaring på beregnet avvisning som følge av bom.
5. Finansieringsopplegg
Dette punktet bør inneholde omtale av:
Finansieringsplan tabellarisk framstilt med periodisering ut fra NTP og/eller fylkeskommunale/kommunale budsjett-/handlingsplaner
Nærmere beskrivelse av den enkelte finansieringskilden
6. Bompengeopplegg
Nærmere beskrivelse av bompengeopplegg og beregnet bompengebidrag
Det gis en detaljeringsbeskrivelse av forslag til bomplassering og hvordan denne hensyntar nytteprinsippet. Om nødvendig kan det brukes ekstra kart for å viser bomplassering, jf. omtale under pkt. 2. (Ved bruk av kart må alle navn omtalt i teksten være merket i kartet.) Alle bomstasjoner må være navngitt (dette er navnene som vil bli brukt på bomstasjonene).
Ved bruk av sidevegsbom må dette begrunnes særskilt. (Det bør følge en egen nærmere begrunnelse i oversendelsen til departementet.)
Om takstopplegget; gjennomsnittstakst for bompengeprosjektet, takstgrupper og grunntakster (nominelle takster), rabatt for nullutslippskjøretøy, evt. andre rabatter (må selvfølgelig være i tråd med takstretningslinjene), rammer for prisjustering.
Om fordeling av ansvar ved kostnadsøkninger ut over prisstigning. (Kostnadsøkninger opp til kostnadsrammen skal dekkes prosentvise fordeling som innenfor styringsrammen, mellom oppdragsgiver og bompengeselskapet. Eventuelle overskridelser ut over kostnadsrammen er oppdragsgivers ansvar.)
Om fordeling av besparelsen ved lavere utbyggingskostnad. (Besparelsen fordeles mellom oppdragsgiver og bompengeselskapet prosentvise etter fordeling av ansvar innenfor styringsrammen. I regjeringspartienes bompengeavtale fra 2019 er det lagt opp til at minimum 50 pst skal tilfalle bompengeselskapet.)
Beregninger av bompengeinntekter for bompengeselskapet under tre ulike scenarier (gjelder ikke bompengepakker).
Basisalternativet; oppgi forutsetningene (utbyggingskostnad tilsvarende styringsrammen, ÅDT, trafikkvekst, rente, prisvekst osv.) og resultat i for bompengeinntekter, fordelt på utbetaling til oppdragsgiver, finansieringskostnader, investeringer i vegkantutstyr og drift/vedlikehold av innkrevingsutstyret.
Optimistisk alternativ; beregninger under mer optimistiske forutsetninger enn basisalternativet. Dette kan f.eks. være høyere trafikk i åpningsåret, høyere trafikkvekst, lavere avvisning og/eller lavere utbyggingskostnad. Beregnede bompengeinntekter oppgis fordelt på utbetaling til oppdragsgiver, finansieringskostnader, investeringer i vegkantutstyr og drift/vedlikehold av innkrevingsutstyret.
Pessimistisk alternativ; beregninger under mer pessimistiske forutsetninger enn basisalternativet. Dette kan f.eks. lavere trafikk i åpningsåret, lavere trafikkvekst, høyere avvisning og/eller høyere utbyggingskostnad. Beregnede bompengeinntekter oppgis fordelt på utbetaling til oppdragsgiver, finansieringskostnader, investeringer i vegkantutstyr og drift/vedlikehold av innkrevingsutstyret.
Hensikten med disse beregningene er å få fram robustheten i finansieringsopplegget innenfor bompengeselskapets rammer for takstjustering og utvidet innkrevingstid.
7. Garanti
Det må opplyses om hvem som har stilt garanti med henvisning til når garantivedtaket er fattet. Omfanget og art av garanti. Denne må tilfredsstille maksimal lånegjeld etter et pessimistisk scenarie opp til kostnadsrammen med påslag av 10 pst til rente og administrasjonskostnader. Det må være opplyst om det forutsettes godkjenning av eller om den er godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
8. Samferdselsdepartementets vurdering
Ta inn forhold i teksten som det ventes at departementet må ta stilling til. Det er naturlig at politiske beslutninger omtales her.
Forslag til vedtak
Sjekk at fullmaktene er tilstrekkelige.
For alle investeringsprosjekter/bypakker skal det foreslås følgende vedtak:
«Stortinget slutter seg til (delvis) bompengefinansiering av prosjektet/bypakke xxxxxx.»
Gjennom et slikt vedtak gir Stortinget tilslutning til innkreving av bompenger til oppdragsgivers prosjekt.
For alle prosjekter som skal delfinansieres med bompengebidrag skal Stortinget samtykke til at det aktuelle bompengeselskapet får tillatelse til bompengeinnkreving. Etter vår vurdering vil følgende forslag til vedtak være dekkende:
«Stortinget samtykker til at bompengeselskap NN får tillatelse til å kreve inn bompenger til delvis bompengefinansiering av prosjektet/bypakke xxxx. Vilkårene for finansieringen framgår av denne proposisjonen.»
I tillegg har departementet behov for en fullmakt til å gå inn prosjektavtale med det aktuelle bompengeselskapet:
«Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskap NN om (del)finansiering av prosjekt/bypakke xxx. Avtalen gir bompengeselskapet rett til å kreve inn bompenger innenfor de vilkårene denne proposisjonen fastsetter.»
Spesielt for bompengepakker med porteføljestyring
Ad pkt. 2 Dagens situasjon og om utbyggingen
Tydeliggjør delprosjekter og kostnad. Opplys om plannivå på tiltakene.
Siden det er en pakke er det vanskelig å få beregnet samfunnsøkonomisk netto nytte for den samlede pakken. Det kan imidlertid vurderes egne nytteberegninger for større prosjekter i pakken.
Ad pkt. 5 Finansieringsopplegg
I omtalen av finansieringsplanen (som er inkl. mva) må det gis en omtale om det fylkeskommunale/kommunale økonomiske bidrag inn i pakken tilfredsstiller kravet om minimum 20 pst. egenfinansiering før mva., samt bindinger om at refundert mva går tilbake til finansiering av pakken.
Ad pkt. 6 Bompengeopplegg
Bomplasseringene må begrunnes ut fra nytte. Det utvidede nyttebegrepet om indirekte nytte gjelder i bomring.
I bomringer er det ikke aktuelt med sidevegsbom.
Omtalen av kostnadsøkninger og besparelser må tilpasses ordningen med porteføljestyring.
Ekstra pkt. 7 om styring av pakken
Omtale om hvordan porteføljestyringen er tenkt gjennomført.
Ad pkt. 7 Garantier (blir pkt. 8 i pakker)
For prosjektet som forutsetter porteføljestyring (bompengepakker/bypakker) kan ikke garantivedtaket være gitt med en forutsetning om at utlegg kan dekkes gjennom en økning av gjennomsnittstaksten med inntil 20 pst. ut over prisstigningen og en forlengelse av bompengeperioden med inntil 5 år. Kostnadsøkninger i disse prosjektene er forutsatt regulert gjennom porteføljestyring.
Gis en kort framstilling av framlegget og evt. historikk i saken, dvs. tidligere omtaler av saken overfor stortinget.